Regnskap er en oversikt over et foretaks inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Med et oppdatert regnskap kan man få oversikt over den økonomiske situasjonen i et foretak. Et regnskap kan typisk deles i to; resultatregnskap og balanseregnskap.

Resultatregnskap er en oppstilling av inntekter og utgifter et foretak har hatt i løpet av året, per 31.12. Trekkes utgiftene i et foretak fra inntekten sitter man typisk igjen med resultatet før skatt. Dette betaler man foretaksskatt av før man sitter igjen med det endelige resultatet som eierne kan dele ut som utbytte eller beholde i foretaket.

Balanseregnskap er en oppstilling av eiendeler, egenkapital, og gjeld i et foretak. Balansen i et eiendomsselskap, for eksempel, vil vise hvilke eiendommer foretaket eier og hvordan disse er finanisert med egenkapital og/eller lån.

Man fører regnskap av mange grunner. Det er flere parter som er interessert i, og som har rett på å vite om, regnskapet til et foretak. Dette kan være for eksempel nåværende og potensielle eiere (investorer), myndigheter, ansatte, kunder og leverandører, banker og finansinstitusjoner, ledelse og styret. Regnskapet er med på å gi eierne oversikt over hvilken avkastning man har på investert kapital, det gir myndighetene oversikt over hva man skal betale i skatter og avgifter, det gir potensielle investorer beslutningsgrunnlag for eventuelle investeringer, og det gir banker beslutningsgrunnlag ved utlån, og så videre.

Et regnskap kan analyseres på mange ulike måter siden det kommer litt an på hva man ser etter. En bank som vurderer å låne ut penger til en bedrift vil for eksempel se på hvor mye gjeld bedriften har fra før, om det er noe man kan ta pant i, og om bedriften genererer en sterk kontantstrøm for å betjene gamle og nye lån.  Som bedriftseier kan det å analysere sitt eget regnskap være både interessant og nyttig. Man kan analysere regnskapet fra år til år for å se hvordan ulike elementer utvikler seg, og man kan sammenligne sitt eget regnskap med konkurrentenes regnskaper for å se om det er ting man burde gjøre bedre.


Aksjeselskapers regnskaper ligger tilgjengelig offentlig, men det gjør som regel ikke enkeltpersonforetaks regnskaper. Regnskapene er som regel ikke tilgjengelige før rundt seks måneder etter årets slutt. Om du ønsker å analysere ditt eget regnskap kan du gjøre dette ved å se i bedriftens regnskapsprogram, og du kan finne andre bedrifters regnskaper på sider som www.proff.no og www.purehelp.no.

De fleste foretak må føre regnskap. Det finnes unntak om man for eksempel driver et enkeltpersonforetak og ikke omsetter for mer enn 50.000 kr over en 12 måneders periode. Det er ikke noe krav til at du må få andre til å føre regnskapet ditt, og du kan helt fint gjøre det selv om du har tid, interesse og kunnskap. Men myndighetene krever at regnskaper føres i henhold til gjeldende lover og regler og de holder bedriftseierne selv ansvarlig om dette ikke blir gjort.
I Norge er regnskapsregelverket delt opp i om man er bokføringspliktig og/eller regnskapspliktig. De fleste enkeltpersonforetak er kun bokføringspliktige, mens alle aksjeselskaper er både bokføringspliktige og regnskapspliktige.

Hva som må leveres til myndigheten av et regnskap kommer an på hva slags foretak du har. Under har vi satt opp hva som må leveres av henholdsvis enkeltpersonforetak og aksjeselskap da disse er de mest vanlige foretaksformene i Norge.

For enkeltpersonforetak som er bokføringspliktig må det leveres:


-Omsetningsoppgaver (merverdiavgift/MVA/moms): Omsetningsoppgaver må typisk leveres seks ganger i året. Det er mulig å søke om å levere oppgaven kun en gang i året, men da må man oppfylle en del krav.


-Skattemelding: Skattemeldingen viser i hovedsak hvor mye du sitter igjen med på slutten av året, og dermed hva man skal betale i skatt. Denne sendes inn til Skatteetaten.

-A-melding: Om du har ansatte må det sendes inn en a-melding hver måned. Denne som inneholder den informasjonen myndighetene trenger om lønn, skatt og fravær.
 

For aksjeselskap som er både er bokføringspliktig  og regnskapspliktig må det leveres:


-Omsetningsoppgaver (merverdiavgift/MVA/moms): Omsetningsoppgaver må typisk leveres seks ganger i året. Det er mulig å søke om å levere oppgaven kun en gang i året, men da må man oppfylle en del krav.


-A-melding: Om du har ansatt deg selv eller andre må det sendes inn en a-melding hver måned. Denne som inneholder den informasjonen myndighetene trenger om lønn, skatt og fravær.


-Skattemelding: Skattemeldingen for aksjeselskap er selvangivelsen til foretaket. I hovedsak er det en oversikt over hvor mye foretaket sitter igjen med på slutten av året og dermed hva som skal betales i skatt.


-Aksjonærregisteroppgaven er en oppgave som må sendes inn hvert år om du har et aksjeselskap. Dette for å gi myndighetene informasjon om forhold som gjelder det å eie aksjer i et foretak.


-Årsregnskap: Årsregnskapet er en oppstilling av et aksjeselskaps regnskaper for året som har gått. Dette sendes til regnskapsregisteret, som igjen drives av Brønnøysundregisteret, som godkjenner og legger ut bedriftenes regnskapstall offentlig.

Det er mange frister innenfor regnskap. Under kommer en liste med de mest vanlige:

Omsetningsoppgave: Skal sendes annenhver måned om man har tomånedlig moms og en gang per år om man har årlig. Vanligvis er fristen en måned og ti dager etter slutten av hver termin. Se alle frister her.

Det finnes to ulike måter å levere til myndighetene på. Den første er å sende inn direkte gjennom Altinn. Den andre er å benytte et regnskapsprogram som er integrert med Altinn og sende indirekte gjennom dette.

Det finnes flere måter å få hjelp med regnskap på:

  • Kurs: Du kan gå på kurs hos Skatteetaten om du er helt i startfasen og vurderer og gjøre en del av regnskapet selv. Meld deg på kurs her.
  • Regnskapsprogram: Det finnes flere gode regnskapsprogrammer i dag som er laget for at du skal kunne gjøre deler av jobben selv.
  • Kontohjelp: I flere av regnskapsprogrammene ligger det hjelp til hvordan du kan føre regnskap. Ut over dette kan man også sette opp en konto hos en leverandør av kontohjelp; som www.kontohjelp.no,  www.dib.no eller www.sticos.no .
  • Regnskapsfører: Du kan også få hjelp med regnskapet av en regnskapsfører, som da gjør hele eller deler av regnskapet ditt.

Det er flere ting man må passe på med regnskap og under har vi oppsummert noen av de størst fallgruvene.

  • Stiftelsesdato: Om du stifter et foretak før 31.12 må fortsatt regnskap for hele året leveres. For aksjeselskap kan man imidlertid sende inn et begrenset regnskap om man har registrert foretaket i siste halvdel av året. For mere informasjon kan du se her.
  • Lite aktivitet: Om du ikke har hatt noe aktivitet i foretaket må regnskapet fortsatt leveres selv om det skal stå 0 i alle felter.
  • Feil i regnskapet: Vær nøye med regnskapsføringen for å unngå feil i regnskapet. Feil kan medføre at du betaler for mye, eller for lite, i skatt og avgift til staten, og dette igjen kan utløse straffeskatt etter et bokettersyn.
  • Oppbevaring: Hovedregelen er at regnskapsdokumentasjon skal oppbevares i minimum fem år. For mer informasjon om dette, se her. Så lenge du benytter et regnskapsprogram oppbevarer leverandøren av programmet regnskapet ditt. Kontakt leverandøren, eller se i forretningsvilkårene, for å finne ut om leverandøren oppbevarer for deg om du skulle si opp lisensen, eller om du da må gjøre dette selv.
  • Frister: Om du ikke får levert regnskapet ditt innen de frister som er satt av myndighetene kan det bli veldig dyrt. Det mange ikke vet er at om man setter opp et aksjeselskap og ikke fører regnskap eller leverer inn noe kan man ende opp med tvangsmulkter på over 150.000 kr, bare på ett år. I tillegg er det styreleder som står ansvarlig for å betale dette om ikke foretaket betaler. For mer informasjon om mulkter kan du se her.
  • Søknad om utsettelse: Om du skulle få problemer med å sende inn oppgaver til myndighetene innen fristene, på grunn av sykdom eller lignende, kan du søke om utsettelse. På skattemelding  får man som oftes en måned ekstra. Søk opp skjema for riktig år via Google. Om du også får problemer med andre innleveringer kan det være greit å ringe Skatteetaten.

Synega er en 100 % nettbasert regnskapsfører som kan:

  • Sette opp foretak for deg, om du ikke har det fra før av
  • Finne et regnskapsprogram som passer deg og din bedrift
  • Gi deg en regnskapsfører som passer din bedrift
  • Hjelpe deg å finne ut hva du kan gjøre selv av regnskap, om du ønsker det
  • Levere regnskapsoppgaver for deg til myndighetene